Tøffe Kristine

Når vi tenker på hagen vår så må vi bare inneforståes med at denne nok er temmelig full av krypdyr og etterkopper. Ikke bare har vi vepsebol i takrenna i bakgården (se, jeg kaller det bakgård, da blir det lissom så ordentlig og ikke bare en halvsving dårlig lecablokker som innhegner en flekkete betongplass, skyggelagt av et uthus som lukter døde kaniner), men vi har også tydeligvis Edderkoppis King Casa utenfor. Ikke at det har vært så mange edderkopper i huset egentlig, mest veps, men denne ene gjorde opp for det meste. Må minst ha vært prinsen i huset. Og nå har vi erklært blodskrig med denne verdenen der ute, smarte oss. Det var i går at Hilde oppdaget dette halvmeter lange glidende beistet av et åttelegget kryp og da vi skulle drepe det med foten av en stol pilte den selvfølgelig bak bokhylla. Etter å ha demonert hele hylla, dratt ut støpsel i veggen, fjernet lister og begynt med brekkjernet* glippet Kristine lett på døra og sa med trøtt stemme "gi dere a jenter, jeg knærter'n imorra". Ok, ok - vi er kule med det, vi kan takle det. Dørene inn til soverommene har jo vært lukket. Vi går hvert til vårt og uten å slå på lyset sovner vi. Så, i dag tidlig går jeg søvndrukken ut på do og møtes god morgen av Prins Ed som står og passer på kjellerdøra. Grei, da! Grei eller ikke grei - karen må dessverre dø. Kristine tropper opp med sitt ultimate våpen; et par flak dopapir. Jeg hyler febrilsk at hun ikke kan drepe den med papir, hun kunne jo få gørr på fingeren eller enda verre; kjenne overflaten gjennom papiret. Ok, så hun skaffer en sommersko som sjelden brukes, reiser seg opp til sin fulle høyde og befaler Edderoppen å stå stille. SMACK, - så er den en liten, sammenkrøllet, rykkende bylt på gulvet, Mette danser seiersdans i jubelrus og Kristine tørker opp innvoller på veggen.

Lite ikke Kristine er tøffest av oss! :D


*ikke alt dette er helt sant.